Stedskvalitet er en viktigere attraksjonskraft for et fylke eller region enn arbeidsplasser er. Det viser tall som forsker Knut Vareide nylig presenterte i et foredrag på Fylkeshuset i Skien.
Vareide er tilknyttet Telemarksforsking-Bø, som bl.a. i flere år har laget næringslivsanalyser for hele landet på oppdrag fra NHO. Han har prøvd å finne svar på hvorfor noen regioner trekker til seg folk fra andre deler av landet, mens andre har utflytting.
- Stedskvaliteter viktigere enn før
Svaret han fant var at 42 prosent av tilflyttingen var knyttet til antall arbeidsplasser, mens 58 prosent skyldes årsaker som Vareide kaller "stedskvaliteter." En del slike stedskvaliteter, som klima, beliggenhet i forhold til sentra, befolkningsstørrelse, utdanningsinstitusjoner, antall utlendinger og urbanitet er vanskelige å påvirke. Men noen av disse stedskvalitetene har lokalsamfunnet betydelig innvirkning på. Det gjelder f.eks. kulturtilbud, fritidstilbud, omdømme og boligmarked. I de nærmeste årene vil Telemarksforsking analysere disse faktorene grundigere.
Næringsstruktur legger føringer
Arbeidsplasser og vekst i næringslivet er altså ikke lenger det viktigste for å skape tilflytting. Men næringslivet er selvsagt et svært viktig element. Hvilke faktorer er det så som hindrer eller skaper et vekstkraftig næringsliv med et økende antall arbeidsplasser? Det er næringsstrukturen og bransjesammensetningen som er aller viktigst, har Vareide funnet. Visse typer næringer skaper stor vekst, mens andre næringer har små vekstmuligheter. Denne faktoren utgjør hele 57,6 prosent av årsaken til at det går som det går i næringslivet, mens befolkningsendringer og størrelsen på områdett utgjør rundt 25 prosent. Næringsarbeid og andre forhold utgjør bare rundt 17 prosent av forklaringen på utvikling av næringsliv i et område.
Store byområder på topp
I følge Vareide er årsaken dette: Næringsarbeid resulterer som regel i nye arbeidsplasser eller flere arbeidsplasser i etablerte bedrifter. Nyetableringer kommer som oftest som enkeltmannsforetak, og gir derfor ikke store utslag på antall arbeidsplasser. Når eksisterende bedrifter oppretter nye arbeidsplasser blir næringsstrukturen likevel den samme. Dette forklarer også hvorfor det er de store byområdene som hvert år ligger på topp i næringsanalysene. - Når et mer perifert område kommer opp i toppskiktet, blir det sjelden liggende lenge, sa forskeren.
Telemark under landsgjennomsnittet
Når det gjelder næringsutvikling ligger Telemark litt under landsgjennomsnittet på de fleste måleområdene. Porsgrunn har størst vekst i næringslivet i fylket, mens Skien og Bø kommer på de neste plassene i en analyse fra 2006.
Her kan du lese mer om Telemarksforsking i Bø.