Telemark troner på landstoppen i yrkesfag. Ingen andre fylker gir yrkesfaglig utdanning til så mange av ungdommene sine. Telemark er samtidig nest best i landet når det gjelder andelen som består fagprøven.
En fersk rapport fra Østlandssamarbeidet viser at over 60 prosent av elevene i Telemark utdanner seg i yrkesfag.
Telemark vs Oslo
- Telemark og Oslo danner hvert sitt ytterpunkt når det gjelder utdanningsprofil. I Oslo står studieforberedende utdanning like sterkt som yrkesfag står i Telemark, sier rådgiver Vigdis Aultun i Telemark fylkeskommune. Hun har ledet arbeidet med rapporten, som er laget av fagfolk i alle østlandsfylkene i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og berørte departementer.
Nøkkeltall
Rapporten presenterer KOSTRA-data fra 2007, dvs nøkkeltall om økonomi, aktivitet og kvalitet. - Dette er et statlig system som har eksistert i mange år, men kvaliteten på tallene har dessverre vært svært dårlig. Like fullt har tallene blitt brukt av staten i økonomiske beregninger, fastsetting av satser osv, sukker prosjektlederen. Hun roser derfor tidligere fylkesopplæringssjef Knut Alsaker som tok initiativet til en gjennomgang av systemet.
Kvalitetssikret
- Nå har vi ryddet bort de viktigste feilkildene, vi har definert uklare begreper og innført en felles måte å registrere dataene på. Ikke minst har vi fått en god dialog og forståelse med staten, fortsetter hun. Aultun mener tallene nå er til å stole på, og anbefaler at de blir brukt aktivt også av fylkeskommunene.
Tall for Telemark
Rapporten viser blant dette:
- Utgiftene til drift og vedlikehold av skolebygg er høye i Telemark. Omregnet i kroner utgjør forskjellen mellom Telemark og Buskerud over 20 millioner kroner i året. Forklaringen ligger trolig i at Telemark har en relativt stor bygningsmasse i forhold til elevtallet.
- Telemark ligger på landstoppen når det gjelder antall elever på idrettfaglig studieretning. Elevene ved Toppidrettsgymnaset er ikke talt med, og kommer i tillegg.
- Telemark ligger nederst på statistikken når det gjelder andelen som oppnår vitnemål fra en studieforberedende opplæring, dvs at strykprosenten er relativt høy.
- Andelen elever som avbryter opplæringen sin, er på samme nivå i Telemark som ellers i landet.
- Det er langt mer vanlig å gå et skoleår om igjen eller foreta et omvalg i Telemark enn i andre fylker.
- Tross høy andel yrkesfag, har lærerne i Telemark flere elever hver å ta hånd om enn sine kolleger i andre fylker. Rapporten forklarer dette med at Telemark har slått sammen en del yrkesfagklasser i timer med teorifag.
Politiske prioriteringer
Vigdis Aultun understreker at det er politiske prioriteringer som avgjør hvordan tallene blir. - Veldig mye er avhengig av hvordan opplæringstilbudet blir utformet hvert enkelt år, dvs hvilke opplæringstilbud som gis hvor i fylket og i hvilket omfang.
Elevenes omvalg
- Det er imidertid ett punkt som ser ut til å være vanskelig å påvirke, nemlig andelen elever som ønsker å skifte studieretning underveis i utdanningen. Dette er kostnadskrevende for samfunnet, og trenger derfor en viss oppmerksomhet. Vi kan verken bekrefte eller avkrefte at det er viktig at elevene kommer inn på sitt utdanningsønske nr 1. Telemark har lagt stor vekt på dette, men har likevel størst andel som gjør omvalg, sier Vigdis Aultun.
Yrkesfag koster
De politiske prioriteringene har også økonomiske konsekvenser. - Som en tommelfingerregel kan vi si at yrkesfaglig opplæring er omtrent 30 % dyrere enn studieforberedende. Fordi klassene er mindre, må det flere lærere til, sier hun. Hun opplyser at tallene også tydelig viser at fylkestinget i Telemark satset sterkt på videregående opplæring i 2007.
Styrket i 2007
Tidligere har Telemark drevet sin videregående opplæring med lavere økonomiske rammer enn øvrige fylkeskommuner. - Satsingen på utstyr i forbindelse med Kunnskapsløftet og ekstra rammetimer til distriktsskolene er merkbar. Nå er Telemark økonomisk sett på nivå med de andre fylkeskommunene, fastslår Aultun. Hun legger til at satsingen på spesialundervisning er sterkere i Telemark enn i andre fylkeskommuner, mens satsingen på undervisning i sosiale og medisinske institusjoner ligger på et lavere nivå.
Lært mye
Det ligger møysommelig arbeid bak rapporten. - Det har vært en stor og grundig jobb. Vi har hatt mange skikkelig gode diskusjoner, og vi har selv lært en hel masse. Jeg har lyst til å skryte av Østlandssamarbeidet som tok ansvaret for dette, og håper de satser videre, sier Aultun.
Bør fortsette
- Det er mye ugjort når det gjelder gode, pålitelige styringsdata i kommunesektoren. Min anbefaling er å gå enda et steg videre med det vi har gjort til nå, slik at styringsdataene også kan rapporteres på skolenivå. Dessuten må det jobbes videre med å utvikle gode kvalitetsindikatorer, og så burde flere sektorer bli tilsvarende grundig gjennomgått, for eksempel tannhelse og samferdsel, avslutter Vigdis Aultun.
Du kan lese KOSTRA-rapporten fra Østlandssamarbeidet her