Er utdanningstilbudet i Telemark tilpasset næringslivets behov for kompetanse? Dette var i fokus på en temadag for fylkestinget 18. oktober. - En veldig nyttig orientering om et viktig emne, var fylkespolitikernes reaksjon.
- Vi fikk klart demonstrert et paradoks: At den ekspansjonen som finner sted i næringslivet nå krever høykompetent arbeidskraft, men her kan det være liten plass til de gruppene som ligger høyt på ledighetsstatistikken, nemlig ungdom, innvandrere og yrkevalghemmede, sier Jørund Ruud (Ap). - Ja, - og vår utfordring som politikere er å løfte disse svake gruppene inn i arbeidslivet. Vi må nå erstatte de fine ordene med handling, legger Marit Nagel Rønningen (SV) til. - Jeg er redd for at det i framtidas arbeidsmarked blir snakk om å velge de beste hodene framfor de beste hendene, fortsetter Tor Erik Baksås (Sp).
- Mer praktisk rettet teoriundervisning
For å endre dette må vi få en bedre vekselvirkning mellom utdanning og arbeidsliv, mener Ruud. Det er mulig å gjøre teorien mer praktisk rettet, men da må dette også få mer fokus i lærerutdanningen.
- Arbeidskraftreservene i Norge er 6 ganger mer verdifulle enn oljereservene, understreket Terje tønnesen, leder for NAV (Ny arbeids- og velferdsetat) i Telemark . - Det er underskudd på arbeidskraft, og derfor må vi ta i bruk de ressursene som ligger i arbeidsledige unge, innvandrere og yrkesvalghemmede. Selv om ledigheten generelt har gått ned i det siste er det ingen bedring for disse gruppene, viser statistikken. Tønnesen pekte også på verdien av å beholde eldre arbeidstakere lengre i jobb.
Kamp om de beste hodene
Næringslivet, denne dagen representert ved IKT-bedriftene i Grenland, Aker Brevik og den internasjonale teknologibedriften FMC International på Kongsberg (produsent av undervannsutstyr til oljeindustrien), konkluderte samstemt med at det er kamp om de beste hodene i dag. - Får vi dem ikke i Norge, må vi hente dem utenlands. For oss er nasjonalitet og hudfarge uvesentlig, sa Rune Strand, som representerer 1.600 areidsplasser på Kongsberg av i alt 8.000 på verdensbasis. Av de 1.600 er over 50 prosent ingeniører eller sivilingeniører, men bare vel 100 av disse kommer fra Telemark. Selskapet regner med å rekruttere 420 nye ansatte til virksomheten på Kongsberg i 2006. Ingeniører trenger også Aker Brevik, som regner med å ansette 50-60 nye i 2007, og IKT-bransjens mange bedrifter venter et behov for et tresifret antall nye medarbeidere fram mot 2009.
Velger ikke etter markedsbehov
Er så utdanningstilbudet tilpasset de behovene for kompetanse som næringslivet har? - I betydelig grad, mener informasjonssjef Per M. Holtung ved Høgskolen i Telemark (HiT). Høgskolen har i år rundt 5.400 studenter, 140 studietilbud og 500 ansatte, og er den femte største i landet. Holtung pekte på det nokså oppsiktsvekkende faktum at selv om arbeidsmarkedet skriker etter ingeniører, er det lav søkning til studiet. På journalistikk, der jobbtilbudet er veldig lite, er det derimot ekstremt høye søkertall. - Studentene i dag velger i større grad "identitet" enn jobb, og resultatet blir at færre velger utdanning etter markedsbehov, understreker han. Han peker samtidig på at det ikke er så mange år siden det ble ansett som "umulig" å få jobb for ingeniører.