- Antall arbeidsplasser er fortsatt svært viktig for befolkningsutviklingen i Telemark, men gode kommunikasjoner til nabofylkene er også et vesentlig element. Det sier forsker Knut Vareide ved Telemarksforsking.
Vareide har laget en rapport om fylkesplanen 2002-2007, der hovedmålene er "Å synliggjøre og videreutvikle Telemarks kvaliteter som bosted, arbeidssted, etableringssted og ferie-/fritidssted for å få vekst i folketall og arbeidsplasser".
Telemark i bunnskiktet
Rapporten dokumenterer at vårt fylke har en klart svakere vekst både i folketall og arbeidsplasser enn de fleste fylkene i østlandsområdet.
Samlet i både privat og offentlig sektor har Telemark den nest laveste veksten i tallet på arbeidsplasser av alle fylkene på Østlandet inkludert Agder-fylkene. Bare Oslo har lavere vekst enn vårt fylke i perioden 2000-2007. I samme periode økte Vestfold sitt folketall med 7 prosent og Buskerud med 5 prosent, mens Telemark vokste med fattige 1 prosent. Forberedelsene til en ny regionplan som skal gjelde fra 2010 er så smått i gang, og det er naturlig å spørre hva som skal til å skape den ønskede veksten.
Arbeidsplasser fortsatt viktig
- Jeg tror flere arbeidsplasser fortsatt er veldig viktig for å skape vekst. I tillegg er det viktig å ha gode kommunikasjoner til nabo-regioner og -fylker som har tilbud på arbeidsplasser. F.eks. har Øst-Telemark, og særlig Notodden blitt mer attraktivt som bosted på grunn av industriutviklingen i Kongsberg, sier Vareide. Han peker på fylker som Østfold, Hedmark og Aust-Agder som er attraktive til tross for svak vekst i arbeidsplasser. - Poenget her er kommunikasjoner. Derfor er det viktig for Telemark å bedre kommunikasjonene, bl.a. E134 mot Kongsberg og E18 og jernbanen mot Vestfold og Oslo.
Legge til rette for boligbygging
- I en rangering av landets kommuner i Dagens Næringsliv nylig ble lave boligpriser regnet som en positiv faktor, men det ser jo ut til at folk flytter dit det er høye boligpriser?
- Det er ikke noen fordel hverken å ha veldig lave eller veldig høye boligpriser. I Telemark er ikke høye priser noe problem, men det kan være et problem hvis brukte boliger er så billige at folk ikke ønsker å bygge nytt. Det er i alle fall viktig at kommunene legger til rette for boligbygging og attraktive boligområder, og boligtilbudet bør også være mest mulig variert for ulike typer husstander.
Styrke sentrumsutviklingen
Vareide nevner også faktoren "kafétetthet", også kalt "kaffelatte-faktoren" som et positivt utviklingselement. Men det er selvsagt ingen hjelp i å starte nye kaféer der det ikke er folk. - Poenget er å styrke sentrumsutviklingen både i byer og på mindre steder. Kaféer er viktige møtesteder for folk, og hvis man har ulike kulturtilbud i tillegg vil det øke attraktiviteten.
Innvandring er en faktor som tilsynelatende gjør en region eller kommune mindre attraktiv, i følge rapporten. Forklaringen er ikke innvandring i seg selv, men at innvandrere flytter mye. Statistikk viser at av 100 innvandrere flytter 73 fra bostedskommunen i løpet av få år.
Suksess med nederlendere
Noen kommuner i Telemark har hatt en mer positiv utvikling enn man skulle vente ut fra kriteriene for attraktivitet. Her er Fyresdal i særklasse, og forklaringen finnes i det bevisste arbeidet kommunen har lagt ned for å trekke til seg ressurssterke nederlendere. Rundt 50 nye innbyggere over noen år har skapt nytt liv i kommunen, og Vareide registrerer at slik selektiv innvandring er en trend som sprer seg både i Telemark og over hele landet. - Dette er noen av de mest vellykkede prosjektene for utviklingen av fylket, sier han. Mange av disse har høy kompetanse og stor kreativitet, og avviker sterkt fra de fleste andre innvandrere når det gjelder stabilitet. Statistikken viser at rundt 90 prosent av dem blir boende og trives svært bra.