Sterk sammenheng
- Jeg tror det er en sterk sammenheng mellom arbeidsmarkedet og interessen for høyere utdanning. I Telemark er det forholdsvis flere gutter som finner arbeid i industri og primærnæringer, kommenterer forsker Knut Vareide i Telemarksforsking. Den høye andelen av gutter som tar yrkesfagutdanning i videregående bekrefter dette. - Samtidig er det en høyere andel jenter som tar høyere utdanning, og mange av disse flytter ut av fylket for godt. Ettersom det er kvinnene som føder barn slår dette også negativt ut på fødselsstatistikken for Telemark. Vi har et betydelig underskudd av barnefamilier der de voksne er i alderen 30-45 år.

Jenter flytter ut
Utdanningsstatistikken viser at det er de fylkene som har høyest gutteandel og lavest jenteandel i høyere utdanning som har størst folkevekst. Eksempler her er Oslo, Vest-Agder, Akershus og Rogaland. På den annen side har fylker med høy jenteandel også svak befolkningsutvikling, som Finnmark, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms. Hva som er årsak og virkning er vanskelig å si, men Telemark ligger altså noe under gjennomsnittet.
- Det er viktig at unge telemarkinger tar høyere utdanning, både gutter og jenter. Men skal vi få dem til å bo i Telemark må vi tilby dem interessante arbeidsplasser og attraktive bo- og fritidsmiljøer, sier rådgiver Frida Sviland i fylkeskommunens seksjon for strategi og plan.

For mye industrifokus
Hun medgir at det er krevende å skape arbeidsplasser for høyt utdannede, og at det derfor er viktig å gi slike virksomheter gode vekstvilkår . - Det jubles når vi får en ny arbeidsplass i industrien, men utvidelser i andre bransjer får mindre oppmerksomhet, understreker spesialrådgiver og tidligere fylkesskolesjef Knut Alsaker. Han ser en trend til at jentene setter krav når de skal velge bosted. - De skal ikke bare ha en arbeidsplass, - de ønsker seg også en rekke andre tilbud. Jeg tror at Grenland kan skape et bymessig miljø som er ettertraktet, men problemet er at det er litt for langt fra Oslo.

Kommunikasjonsmessig tungvint
Både Alsaker og Sviland påpeker at Telemark er kommunikasjonsmessig tungvint. Med et raskt og effektivt jernbanetilbud mot Vestfold og Oslo kunne folk bo i Telemark og ha tilgang til et betydelig større arbeidsmarked. - Men folks flyttemønster er svært sammensatt, og dette er et område vi trenger mer kunnskap om, sier Sviland. Hun ønsker seg mer dyptgående analyser av den store studentstrømmen ved Høgskolen i Telemark (HiT). - Er det noe vi kan gjøre for å få flere av dem til å bosette seg i Telemark? spør hun.

Her kan du lese mer om utviklingen innen høyere utdanning

Her finner du tallene som nyhetsmeldingen bygger på